God Påske! Eller?

God påske!

Hvordan har du det? Hvordan går det med deg?

Det er vår, jorden våkner til liv, solen varmer …

Mange feirer Påske, noen jødisk Pesach eller Passover, noen holder samfunnsmaskineriet oppe, andre nyter feriedager.  Symboltunge, tradisjonsrike dager: Kristne markerer Jesus’ død, feirer hans oppstandelse og liv etter døden. Jøder feirer frigjøringen fra slaveri i Egypt som igjen åpnet for Exodus, reisen mot eget land. Håp etter lidelse. På min side av kloden våkner naturen etter en lang, mørk vinterdvale. Det er tid for vårrengjøring, frøsåing, utplanting og stell i hagen før sommeren kan slå ut i full blomst. Lyset og varmen bringer håp og glede!

De fleste er hjemme nå.  Et usynlig lite virus har snudd opp ned på våre liv. Det sprer seg lett der mennesker ferdes, bringer sykdom og tidvis kvelende død. ‘Svake’ blant oss må gi tapt mot Covid-19.  Det er vanskelig å ta inn over seg at slik hensynsløs brutalitet kan forekomme, lett å fornekte faren, krevende å erkjenne begrensningene den bringer. Sosial distansering, smitteverntiltak, kapasitet i helsevesenet, nødrespiratorer er over natten blitt dagligdagse ord. Skal vi kjempe mot, verne oss, søke behandlingsformer eller bare fortsette livet som før? Før 12.mars 2020 kl 16:00 for Norges del.  Menneskesamfunnet er i akutt unntakstilstand. Livet fortsetter.

Regjeringen, med tillit i befolkningen og Kongens støtte, har vist handlekraft. De søker å mestre situasjonen, lose oss mest mulig helskinnet gjennom pandemien. Helseminister Bent Høie, med fler, stiller trygg og rolig opp hver dag kl 16, informerer, svarer på spørsmål, takker. Tydelig på mål, bringer håp, ber oss holde motet oppe mens vi respekterer tiltak som iverksettes. Et gigantisk laboratorium – ingen av oss har vært gjennom slike tider før. Vi må prøve, feile, justere fra dag til dag. Hver og en av oss må selv ta ansvar for våre handlinger og hvordan vi påvirker hverandre. Det er nå det gjelder!  Godt lederskap i praksis... 

Alle i arbeidslivet er berørt: noen bedrifter og organisasjoner måtte bråbremse og stoppe helt opp, andre jobber fortsatt med å justere seg til en ny hverdag. Noen søker å berike seg mens andre ser på nye muligheter for å være til nytte, som Sisters in Business, som over natten gikk fra å være en beskjeden bedrift for innvandrerkvinner delvis utenfor arbeidslivet til å bli en viktig leverandør av smittevernsfrakker. Kreativiteten våkner i form av nye DIY-ansiktsmasker og lynrask samarbeid om nødrespiratorer.        

I privatlivet er karantene, isolasjon, matinnkjøp, helse- og frisørbesøk blitt nye dagligdagse utfordringer. Sosiale sammenkomster er nærmest forsvunnet.  Den digitale hverdag åpner seg for nye brukere. Nabo- og annet samarbeid finner nye former. 

Hvordan har du det oppi alt dette?  Hvordan går det egentlig med deg?

Selv har jeg lenge før pandemien vært i min egen prosess før og etter livskrise.  Jeg har gått inn på en ny vei, skapt meg et nytt liv. Jeg har i flere år jobbet hjemmefra for egen bedrift. Mine tjenester er blitt justert underveis, og må nå igjen finne en ny form: hvordan kan mine tjenester forbli til nytte for mine klienter nå i dag? Hvordan kan vi samarbeide? Nye tilbud om videosamtaler er på plass, nye nettbaserte varianter av mine eksisterende gruppekurs er under utvikling. Mitt nettverk nå består hovedsaklig av ektemann og voksne sønner.  Nabo- og turtreff med trygg avstand, samt telefonsamtaler opprettholder et minimum av sosialt liv. Noen faste møteplasser er gått fra fysisk via telefonmøte til utetreff og videre til videomøte. Alle disse formene er  nye og givende  på hver sin måte. Nå blir de utforsket og testet ut til fulle. Selv om ingen av disse formene er nye for meg, blir det annerledes avhengig av hvem den andre parten er, hvor trygge vi føler oss på hverandre, og hva møtets intensjon er.

Nå har jeg også tilbragt noen dager i frivillig isolasjon på vår hytte i hjemkommunen. Vekk fra andre mennesker, internett og hjemmets plikter gir jeg meg selv tid til å finne dyp ro og fred. Dette gir  også rom til å tenke frem lange tanker, erkjenne indre behov, skape noe nytt.  Alene med meg selv finner jeg tilbake til meg selv. Derfra finner jeg fornyet styrke til å bruke evner og stemme i samsvar med mine egne verdier i samvær med andre.           

D.W.Winnicott skrev om at et liv verdt å leve er livet vi selv skaper, fremfor livet hvor vi føyer oss andre.  Det er da ikke snakk om å leve et egoistisk liv uten tanke på andre enn seg selv, men om å leve sammen samtidig som det er god plass til den enkelte.  

Hvordan kan du stå i deg selv samtidig som du mestrer situasjonen du er i?

Mitt korte svar idag: du står i deg selv samtidig som du mestrer ditt liv, når du finner flyten i bevegelsen mellom å være med deg selv i ditt indre og å handle i verden utenfor med andre. Hva finner du i ditt indre?  Hva kan du ta med innenfra? Hvordan møter du andre der ute? Hvilke egenskaper bruker du? Hva gjør du som også er forankret i ditt indre vesen?

Det finnes et liv etter Corona. Det finnes et liv etter den symbolske død og frigjøring. Det finnes håp etter tap.  Tap gir rom for noe nytt, om vi selv tør å gi plass til og skape det som vil frem.  

Fortsatt god påske, ta godt vare på deg selv!

Trenger du å snakke med noen? Ta kontakt, jeg er her. 

Vennlig hilsen,

Lise Bjarkli