RUBIN – SYMBOLET, ALKYMI & JUNG

Kunstterapiforeningen Norges tidsskrift for kunstterapi heter Rubin. Da jeg som redaktør av bladet skulle undersøke navnets bakgrunn var det naturlig å se på symbolet, alkymien og Jung - tre vesentlige elementer innen analytisk psykologi.  

Rubinreisen startet da jeg sommeren 2022, i Skt Nikolauskirken i Ljubljana -Slovenia, oppdaget et usedvanlig maleri av en madonnaaktig kvinne med et rubinrødt hjerte ved brystet. Rubinen lyste mot meg. Dens betydning måtte utforskes!

Ordet rubin kommer fra det latinske ruber, rød.  Rubinens farge går fra rosa til dyprød.  

Rød er symbol for liv, for blod og ild, for vitalitet, varme, lidenskap. Men også for fare.  Ild er både beskyttende omsorg og tilintetgjørelse. I det afrikanske Nyama (Kenya) representerer blod den potensielle kraften i alt.

Rød er i sentrum av libido - livsenergien som inneholder både seksualitet, aggresjon og aktivisme.

Dorothys magiske sko i filmen Trollmannen fra Oz var rubinrøde.  De hadde evnen til å bringe henne hjem.

I den klassiske antikken var rubinen symbol på hell og lykke, kraftigere enn andre stener.

Da jeg jobbet i Tyrkia på 80-tallet dro jeg en dag på besøk til bazaren i Istanbul med en familievenn. Der besøkte vi en gullsmed som hadde lagd den skjønneste rubinring. Vennen ville gi meg den, men det syntes jeg var altfor ekstravagant. Året etter kom jeg tilbake, ringen lå og ventet på meg. Da var det ingen vei utenom, selv om den kostet meg en halv månedslønn. Ringen passer  ikke lenger, men er et kjært minne og fortsatt like skjønn i mine øyne. Rubin gjør meg inderlig glad, definitivt min sten. Rubinen skinner visstnok sitt eget lys!

Rødt spiller en viktig rolle i hermetisme og alkymi. Jung var opptatt av dette.  Her er mitt forsøk på enkel sammenfatning:

Carl Jung sammenlignet  den alkymistiske prosessen, kristne dogmer og psykologisk symbolisme

I Jungs modell av psyken er nigredo skyggen, albedo viser til anima og animus, citrinitas til vismannen eller viskvinnen, og rubedo er arketypen for selvet som har oppnådd helhet.

Magnum Opus, latin for stort arbeid, er et alkymisk begrep for prosessen med å bearbeide prima materia til filosofens sten. Dette er hovedmålet ved alkymi. I den hermetiske tradisjon beskriver det en personlig og åndelig transformasjon, koblet til laboratorie og fargeendringer. Den beskriver også individuasjons-prosessen.  Idag er begrepet Magnum Opus ofte synonymt med mesterverk eller hovedverk.

Sammensatte, abstrakte filosofiske emner er vanskelige å beskrive og forstå. De kommuniseres gjerne gjennom allegorier (les billedlig fremstilling eller utvidet metafor for noe annet, noe større). Platos hulelignelse er et godt eksempel på det. Tilsvarende  beskrives alkymi: Fugler er blitt brukt til å symbolisere progresjon gjennom fasene: ravn, svane, fugl fønix. Men oftest benyttes kjemiske begrep.  Slik handler konseptet om å forvandle bly til gull om å foredle det grove, vanlige til det sjeldne, perfekte.

Den opprinnelige prosessen består av 4 faser:  Nigredo , Albedo , Citrinitas og Rubedo.

Nigredo, eller sverting, er nedbrytning og reduksjon. Denne prosessen bryter sammensatte ting tilbake til de mest grunnleggende komponentene.

Albedo, eller bleking, er en renseprosess som etterlater de reneste essensene å jobbe videre med. Nedbrytning og rensing gjentas til essensene til slutt er redusert til 2 motsetninger, ofte  beskrevet som den røde kongen og den hvite dronningen.

Citrinitas står for ‘gryningen av "sollyset" som ligger i ens vesen, og at det reflekterende "måne- eller sjelelyset" ikke lenger er nødvendig’.

Rubedo, eller rødmestadiet, er når den sanne forvandlingen skjer: det som tidligere er avdekket, blir brakt til virkelighet, og en sann forening av motsetninger oppstår, som manifesterer seg i et virkelig forent vesen som til slutt er klar over og i harmoni med alle aspekter av seg selv.

Det endelige resultatet er den duale REBIS,  tohodet hermafroditt. Union av ånd og substans, maskuline og feminine kvaliteter, sol og måne.  

Rebis, 1613, fra ‘Azoth’, Basil Valentine

Sulten på mer? Edward F. Edinger skriver utførlig om blod og filosofens sten i sin bok ‘Ego and archetype’.

Kilder:  

• MagnumOpus (learnreligions.com), Nigel Hamilton (1985), The Alchemical Process of Transformation
• C.G. Jung, Psychology and Alchemy 2nd. ed. (Transl. by R. F. C. Hull)
• Wikipedia

(Artikkelen er tidligere publisert i Rubin,1-2023 (ISSN 1892-3429, Kunstterapiforeningen Norge). )