Helsehjelp eller kvakksalveri?

Bilde: Raphaels 'Athenskolen' representerer alle store matematikere, filosofer og vitenskapsfolk fra klassisk antikvitet samlet for å dele ideer og lære fra hverandre.

Til Stortingets helse- og omsorgskomite,

Innspill til  representantforslag 153 S (2019–2020) 

Representantforslag om tiltak mot kvakksalveri og bedre prioritering av helseressurser.

Innspillene dekker forslagets punkt 1- stortingsmelding om kvakksalveri, punkt 2- innføring av mva på alternativ behandling, samt punkt 4- som ut fra min forståelse tilsvarer vedtak 328 nedenfor.

Forslaget må sees som en helhet. Punkt 2 må spesielt sees i sammenheng med Stortingshøring med Saksnr. 19/ 2280, og Stortingets Lovvedtak 55 (2020–2021) om at alternativ behandling, også for de i alternativregisteret blir mva-pliktig (25% sats) fra 1.januar 2021. Punkt 4 synes videreført gjennom  vedtak 328 : "Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt noen av medlemmene i de organisasjoner som i dag er registrert i registeret for alternative behandlere, kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige endringer som gjør det mulig for disse å få fritak fra merverdiavgiftsloven".

Jeg håper mine innspill, oppsummert her, blir tatt imot med det alvor temaet og forslagets konsekvenser fortjener:

• Prosessen rundt behandling av forslaget virker noe underlig.
• Forslaget selv, og stortingsvedtakene ifm. Statsbudsjett 2021 kan tyde på mangelfull kunnskap, sviktende beslutningsgrunnlag og mulig forutinntatthet rundt alternativ behandling.
• Punkt 1- stortingsmelding om kvakksalveri. Nasjonalt Forskningssenter for komplementær og alternativ medisin(NAFKAM) anbefaler utvikling av den eksisterende ordningen med alternativloven og alternativt register, det stiller jeg meg bak som mer effektiv tilnærming enn en ny stortingsmelding.                                                       

• Punkt 2 – innføring av mva på alternative tjenester. Fjerning av mva-fritak for alternativ behandling er et feilgrep som ikke vil føre til mer helse eller mer inntekter

• Punkt 4 – yter noen helsehjelp, og er det faglig vurdert? Kunstterapeuter yter helsehjelp.  Utfra gjeldende begrep, definisjoner og lovverk om alternativ behandling, er det entydig klart at utdannede terapeuter som tilbyr psykoterapi, mer spesifikt kunstterapi, yter helsehjelp. Kunstterapi er solid faglig fundert.  Gjennom 12 punkter har jeg samlet en oversikt over aspekter som klart indikerer at kunstterapi er et fagområde som er solid faglig fundert, samt åpner for muligheter for ytterligere styrking av fagområdet.  

Nedenfor gjør jeg rede for min faglige- og erfaringsbakgrunn før jeg går inn på de enkelte punktene. Detaljer følger i vedlegg nederst i dokumentet. 

Min bakgrunn:

• Politisk aktiv, opptatt av helhet og samarbeid på tvers
• Egen yrkesbakgrunn med 30 års erfaring som sivilingeniør og leder innen norsk og internasjonalt næringsliv, med master of management etterutdannelse fra BI. De ti siste årene konsentrert om ledelses- og selvutvikling utfra et langsiktig bærekraftsperspektiv, med dertilhørende studier innen psykologi.
• Snart ferdig med 4-årig kunstterapeut videreutdannelse som på ingen måte står tilbake for mine andre utdannelser: den inkluderer obligatorisk forskningsbasert litteratur innen psykologi og psykoterapi, klientpraksis, egenterapi og for egen del veiledning med en førsteamanuensis ved et norsk universitet.
• Medlem av Kunstterapiforeningen Norge, for en psykoterapiform per i dag i Norge definert som alternativ behandling
• Egen erfaring med betydelig bedret helse og redusert sykefravær takket være, i samråd med fastlege, uunværlig bruk av alternativ helsebehandling som tillegg til ‘skolemedisin’: kunstterapi både som komplement og alternativ til psykologledet samtaleterapi for bearbeidelse av traumer, samt massasje som komplement til fysioterapi og kiropraktikk for lindring ifm. prolaps og isjias.
• 13 års erfaring på et område som, mye i likhet med mange av dagens alternative behandlinger, tidligere var preget av manglende kunnskap, sviktende beslutningsgrunnlag og forutinntatthet: Kunnskapsformidling og samfunnspåvirkning gjennom foreningen Lykkelige Barn, rundt barn med stort læringspotensiale, resulterte blant annet i Jøsendalutvalgets utredning NOU-2016-14
• Lever etter Socrates regel ‘ jo mer du vet, jo mer vet du at du ingenting vet’, lærer stadig.

Punkt 1- stortingsmelding om kvakksalveri 

Nasjonalt Forskningssenter for komplementær og alternativ medisin(NAFKAM) anbefaler utvikling av den eksisterende ordningen med alternativloven og alternativt register, det stiller jeg meg bak.                                                                                               

De aller fleste som jobber med alternativ behandling i Norge er ansvarlige, dyktige, kompetente, ydmyke og utfører en god jobb. Useriøse aktører og svindlere finnes dessverre i alle bransjer.  Ledende stortingspolitikere forsøker nå å gjeninnføre begrepet kvakksalveri - en foreldet, dogmatisk betegnelse som gikk ut av bruk i 2003 med innføring av lov om alternativ behandling, forskrift om markedsføring, samt alternativregister.

Dette er ikke en seriøs saksbehandling verdig!  Med forslaget blir en hel bransje stigmatisert og dømt som svindlere uten fagkunnskap, basert på noen få useriøse aktører, synsing, fordom og manglende kunnskap. Alternativloven og registeret er der for å sette spilleregler og kontrollere etterfølgelse av disse.  De fleste i registeret tar sitt ansvar på alvor og overholder lover og regler. Lovbrudd må selvsagt følges opp, med konsekvenser for de angjeldende. Oppfølging av klagesaker er blitt etterspurt av noen av registerets medlemsorganisasjoner nettopp for å luke ut useriøse aktører.  Media på sin side har fokusert på det negative i mange år, men politikere baserer vel ikke sine avgjørelser på det de leser i aviser eller ser på TV?

Punkt 2- innføring av mva på alternativ behandling

I forbindelse med høring om, og fjerning av MVA-fritak for alternativ behandling i statsbudsjettet for 2021 stiller jeg meg undrende til flere sider av saken. Er målet for Storting og Regjering inntekter eller helse?  Burde ikke helsespørsmål behandles innen helseområdet før de ble et salderingspunkt på finansbudsjettet?

 Nedenfor lister jeg opp mine viktigste konklusjoner, gitt at målet er mer og bedre helse i det norske samfunn, samt åtte argumenter.

Fjerning av mva-fritak for alternativ behandling er et feilgrep som ikke vil føre til mer helse eller mer inntekter:

• Alternativ behandling handler om helserelaterte tjenester. Dialog, brobygging og videreutvikling av dagens lovverk og registersystem vil bidra mer til helse enn forsøk på nedbryting av disse tjenestene gjennom innføring av mva.
• Innføring av mva på disse tjenestene vil medføre negative konsekvenser for brukere, utøvere, den offentlige helsetjenesten og det offentlige i form av sykefravær. Mva-inntekter vil ikke oppveie for dette

Åtte argumenter (blant flere mulige):

1. WHO: Verdens helseorganisasjon fremmet i 2019 i sin globale rapport om alternativ behandling, nettopp dette som vesentlig bidrag til folkehelse og oppnåelse av FNs bærekraftsmål nr 3 om helse. Er ikke dette også Norges, Stortingets og regjeringens mål?  Fra Executive Summary:  “WHO’s 13th General Programme of Work (GPW13) came into effect this year for 2019–2023. As a strategic priority, GPW13 sets an overarching goal of reaching 3 billion more people, to move towards Sustainable Development Goal 3 (SDG 3) – ensuring healthy lives and promoting well-being for all at all ages – by achieving universal health coverage (UHC), addressing health emergencies and promoting healthier populations. Traditional and complementary medicine (T&CM) can make a significant contribution to the goal of UHC by being included in the provision of essential health services.”
2. Nasjonale helsemål: Ser Regjering og Storting brukeres behov og at alternativ behandling bidrar med noe positivt innen dette feltet? Er det riktig og riktig tidspunkt å diskreditere en hel bransje?  Regjeringen jobber mot ‘å skape pasientens helsetjeneste på en bærekraftig måte’. I nasjonal helseplan fremheves brukermedvirkning som livsviktig. Psykisk helse fremheves som største kostnadsdriver. Regjeringen bevilget i år store summer til relevante frivillige organisasjoner. Nasjonalt mål om nullvisjon for selvmord i Norge ble satt i juni 2020. Koronapandemien medfører mye psykisk smerte.

3. Partiprogram: Hvordan passer fjerning av MVA-fritak for alternative helsetjenester med ditt partis helsepolitikk, næringspolitikk, samarbeidspolitikk, partiprogram og formålsparagraf?  Inngripen i enkeltindividets rett til fritt valg av helsebehandling og diskreditering av seriøse yrkesaktører er ikke det som står høyest i kurs hos meg.

4. Næringsnøytralitet: Er likebehandling av næringer et politisk prinsipp Norge nå skal gå bort fra?  ref. Aarbakke-utvalget (NOU 1989: 14)
5. Høring: Hvor reell er høringen? Skal politiske beslutninger tas på grunnlag av synsing eller fakta?  Prosessen rundt høringsnotatet er kritisert for timing rundt fellesferien, synsing og manglende utredning. Fakta- og konsekvensinnspill fra vesentlige aktører er ikke hensyntatt, er de overhodet lest?  Selveste NAFKAM - Nasjonalt forskningssenter for forskning innen komplementær og alternativ medisin - jobber på oppdrag fra helsedirektoratet, og er tydelig om negative konsekvenser av fjerning av mva-fritak og at innsats må gjøre på utvikling av registerordningen.   Andre interessenter som Norges handikapforbund, landsforeningen for nakkeskadde, akupunkturforeningen, legeforeningen, Fritt helsevalg, BDO advokater AS er også klare i sine innspill.                                             
6. Hva er alternativ behandling? Det er helsetjenester. Alternative behandlere yter helsehjelp! Alt annet snakk er Orwellsk. Begrepet tolkes på mange måter, mens loven om alternativ behandling definerer det som «helserelatert behandling som utøves utenfor den offentlige eller private helse- og omsorgstjenesten av behandlere som ikke er autorisert helsepersonell. Tilbyder kan tilby behandling som utelukkende har til hensikt å lindre eller dempe symptomer på eller følger av allmennfarlige smittsomme og andre alvorlige sykdommer og lidelser, eller bivirkninger av gitt behandling, eller som har som formål å styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse. For alvorlige sykdommer og lidelser kan det tilbys behandling som skjer i samarbeid eller samforståelse med pasientens lege, og pasienten har samtykkekompetanse. Det samme gjelder for andre pasienter dersom helse- og omsorgstjenesten ikke har helbredende eller lindrende behandling å tilby pasienten».  Å omdefinere disse tjenestene til velværetjenester krever en fullstendig omdefinering av dagligdagse begrep samt omskriving av loven!   Loven omfatter ikke forskning og effekt. Dette er ikke synonymt med at det ikke finnes forskning eller effekt innen det som i dag defineres som alternativt i Norge.   

7. Brukere: Skal brukere lyttes til, hensyntas og tas på alvor? En stor andel, 23% per 2018, av Norges befolkningen benytter regelmessig alternativ behandling i kombinasjon med konvensjonelle helsetjenester(SSB). Av disse er flest høyt utdannede kvinner. Kunnskapsrike nok til å kunne ta reflekterte valg for egen helse, og selv vurdere effekten.    
8. Det er mva på de fleste varer og tjenester, så da er det riktig å ha det på alternativ behandling. Det er ikke mva på utdanning, sosiale tjenester, omsorgstjenester eller helsetjenester med flere. Alternativ behandling er helserelatert behandling med mål å lindre, dempe symptomer eller bivirkninger, styrke personens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse, eller behandle i samforståelse/samråd med lege. Dette bør være grunn nok til å beholde mva-fritaket, om da helserelaterte tjenester er viktige.

Punkt 4/vedtak 328- kan noen i alternativregisteret anses å yte helsehjelp?

I dette punktet forholder jeg meg til psykoterapi generelt og kunstterapi spesielt. Yter kunstterapeuter/psykoterapeuter helsehjelp? Hvordan kan dette vurderes faglig?

Kunstterapeuter yter helsehjelp

Utfra gjeldende begrep, definisjoner og lovverk om alternativ behandling, er det entydig klart at utdannede terapeuter som tilbyr psykoterapi, mer spesifikt kunstterapi, yter helsehjelp. 

1. Helsehjelp er handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende/rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål.
2. Alternativ behandling er helserelatert behandling med mål å lindre, dempe symptomer eller bivirkninger, styrke personens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse, eller behandle i samforståelse/samråd med lege samt der Helsetjenesten ikke kan tilby hjelp.
3. Terapi betyr ‘en aktiv handling for å løse et problem hos seg selv eller andre’. Ordet brukes om helsehjelp utøvd av en terapeut overfor en pasient eller pasientgruppe, der det anvendes metoder som krever utdannelse.
4. Psykoterapi er bruken av psykologiske metoder i behandling av psykiske lidelser og problemer. Målet er at klienten skal oppnå en endring i retning av økt livskvalitet, eller bedret psykisk helse. Hva som regnes som endring, varierer med alvorlighetsgrad av problemene, funksjonsnivå ved behandlingsstart og de konkrete målene for terapien. Mål for endring kan være bedring av symptomer, økt arbeidsevne, selvtillit og livsglede, bedre kontakt med andre mennesker og tilpasning, eller bedring av kroppslig velvære og livskvalitet. Psykoterapi benyttes ved alle slags psykologiske problemer, fra lettere og avgrensede livsproblemer, til alvorlige psykiske lidelser.

6. Kunstterapi er psykoterapi hvor samtale kombineres med andre verbale og ikke-verbale uttrykk, for slik blant annet å utvide kommunikasjonsfeltet, og utdype forståelsen hos klient og terapeut. Gjennom varierte uttrykksmuligheter kan kunstterapi omfatte musikk, bevegelse/dans, drama, bildende og andre kunstarter.
7. Kunstterapeuter kan og skal ikke stille diagnoser eller love helbredelse. Terapeutens mål er ikke å løse klientens problem, men å støtte klienten i å kunne hele seg selv, slik at klienten bedre kan mestre sitt liv og dets omstendigheter.
8. Denne psykoterapitilnærming benyttes i forbindelse med angst, depresjon, traumer, suicidalitet, spiseforstyrrelser, rusavhengighet, tilpasningsforstyrrelser, demens, eldreomsorg, flyktning- og asylsøkerproblematikk, barnepsykiatri, medisinfri behandling, attførings- og habiliteringstilbud, psykoselidelser, mm.

Kunstterapi er solid faglig fundert

Hvordan vurderes faglighet? Gjennom de 12 punktene nedenfor har jeg samlet en oversikt over aspekter som klart indikerer at kunstterapi er et fagområde som er solid faglig fundert, samt åpner for muligheter for ytterligere styrking av fagområdet.    

1. Kunstterapi benyttes idag i helsevesen i Norge, Norden, Europa og USA.
2. Kunstterapeuter utdannes i dag gjennom etterutdannelse ved universiteter, høyskoler og private institusjoner i Norge, Norden, Europa og USA.
3. Det finnes i dag mastergrader, doktorgrader, samt akademiske stillinger opp til professorat innen kunstterapi i Norden, Europa og USA
4. Kunstterapeuter i Norge er organisert i norske, nordiske og europeiske fagorganisasjoner, som stiller krav til utdannelse, praksis og etikk.  
5. Fagorganisasjoner og utdanningsinstitusjoner samarbeider.
6. Kunstterapeuter utdannes til en kunnskaps- eller evidensbasert praksis. Dette innebærer en veldefinert prosess for å sikre at faglige avgjørelser baseres på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og ved å lytte til pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon.
7. Kunstterapeuters utdannelse inkluderer teori rundt psykologiske retninger, skoler, disipliner og metoder. Teorien erfares gjennom egenterapi, praksistrening, veiledning, refleksjonsoppgaver og casestudier. Studentens egnethet vurderes også. Alt dette understøtter en kunnskapsbasert praksis.
8. Kunstterapeuter i alternativregisteret må ha kompetanse innen vitenskapsmetode, etikk, kommunikasjon og samfunnskunnskap
9. Medisin grunnfag nevnes tidvis som krav for alternativbehandlere. Det er ikke umiddelbart åpenbart at dette er relevant for psykoterapeuter, da grunnfaget hovedsakelig synes å favne kropp mens psykoterapeuter jobber med psyke. Det ville kanskje være mer relevant med årsenheten i psykologi, men den kan synes å være dekket i psykoterapiutdannelsene.
10. Kunstterapeuter i Norge har egen livserfaring, og bringer inn bakgrunner fra et variert utvalg yrker: lege, psykolog, ingeniør, sivilingeniør, prest, helsepersonell, pedagog, kunstner, musiker … med studienivå fra bachelor og master til PhD-nivå
11. Det finnes allerede mye forskning rundt kunstterapi. I vitenskapens verden et et område aldri ferdig utforsket, psykologiens verden er i så måte nærmest uutømmelig.
12. Vitenskapelig dokumentert effekt: Det påstås ofte at alternativ behandling mangler vitenskapelig dokumentert effekt. Dette er en lite nyansert påstand som heller ikke stemmer helt. Vitenskapelige metoder er allsidige og må være relevante til tilnærminger som benyttes: Naturvitenskapelige metoder er ofte lite egnet innen psykologi og psykoterapi, som krever egne forskningsdesign. At noe ikke er såkalt ‘vitenskapelig’ dokumentert er heller ikke synonymt med manglende effekt. Nye tilnærminger utvikles, erfares og justeres. Forskning tar tid, erfaringer må systematiseres, forskningsmidler må foreligge…
13. Finnes data på vitenskapelig dokumentert effekt? det finnes forskning rundt effekt av kunstterapi. Mye peker i positiv retning, mer forskning trengs alltid.
14. Måling av effekt: en mulig løsning er å vurdere å ta i bruk scoringsverktøyet CORE

Se vedlegg nedenfor for mer informasjon, og ta gjerne kontakt med meg eller Kunstterapiforeningen Norge for utdyping rundt disse innspillene.

Med vennlig hilsen,

Lise Bjarkli                                                                                                                                                   

Kunstterapeut I Ledelsesrådgiver I Sivilingeniør                                                                               

Asker, 5.januar 2021

Vedlegg 

I nedenstående 13 vedlegg finner du samlet et minimalt utvalg av ytterligere informasjon og dokumentasjon. Dette er kun ment som et utgangspunkt for å illustrere poenget om at kunstterapi handler om å yte helsehjelp og er solid faglig fundert. Det kan også benyttes som grunnlag for videre datainnsamling.

Vedlegg 1: Definisjoner

Vedlegg 2: Bruk av kunstterapi i norsk helsevesen

Utvalg kunstterapiprosjekter i Norge, inklusive undergrupper som musikkterapi, dramaterapi mm.: 

1. NMH, forskningsprosjekt om musikkterapi ved tidlig demens
2. Gaustad Sykehus, behandling av spiseforstyrrelser
3. Oslo universitetssykehus, spesialpoliklinikk for spiseforstyrrelser benytter kunstterapi
4. Åse Minde mottok Kongens Fortjenstmedalje for sitt arbeide med billedterapi ifm spiseforstyrrelser
5. Sykehuset Innlandet Kunstterapi ved psykisk lidelse | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no)
6. Sykehuset Innlandet: kunstterapeut Aud Nathalie Fodnes i Mental Helses medlemsblad høsten 2020
7. Veslelien behandlingssenter for rusmisbrukere i Brumunddal, døden nær, livet tilbake
8. Cecilie Meltzer, seniorforsker og dosent innen kunstbasert læring ved universitetet Oslo Met, sier kunstterapi bidrar til endring på en annen måte enn tradisjonell samtaleterapi. 
9. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress: https://www.nkvts.no/prosjekt/kunst-og-uttrykksterapi-kut-for-nyankomne-enslige-mindrearige-asylsokergutter-ved-transittmottak-exit-expressive-art-in-transition/
10. Tromsø medisinfri behandling
11. Kunstterapitilbud på RIBO Saltdalen - habiliteringstilbud for unge
12. Kunstterapitilbud på dagsenter i Tromsø Kommune
13. Oppstart av Kunstterapiprosjekt på Manifestsenteret, rusbehandlingssenter i Asker Kommune

Vedlegg 3: Kunstterapiutdannelser

De fleste kunstterapeuter i Norge er de siste 30 år utdannet fra Institut for kunstterapi i Danmark. Tidligere ble en del kunstterapeuter sannsynligvis utdannet i Storbritannia. I 2021 finnes det i Norge to universitet/høyskoler som tilbyr utdannelse innen kunstterapi, samt en privat skole.

• HøyskolenSørøstNorge i samarbeid med NIKUT, startet av Melinda Meyer og Tone Bjørneboe
• Oslo Met
• Institut for kunstterapi, Danmark. 4-årig, godkjent av dansk psykoterapeutforening, ledet av Vibeke Skov, psykolog, PhD, fagbokforfatter og pådriver for den europeiske EFAT organisasjonen
• Sattva Kunstterapeutisk Institutt, Trøndelag
• Utdanning i Storbritania, Leiden/Nederland, Sverige
• Utdanning i USA

Vedlegg 4: Kunstterapiutdannelsen på Institut for Kunstterapi, Danmark

4 årig deltids etterutdannelse.  Stiftet for 30 år siden, og fortsatt ledet av Vibeke Skov, psykolog, PhD

Kunstterapeuter utdannet ved Institut for kunstterapi i Danmark forutsettes å ha livserfaring, en annen utdannelse i bunn, og vurderes for modenhet før og underveis gjennom en fireårig deltidsutdannelse. 

Utdanningen omfatter (17) jevnlige samlinger hvor teori blir erfart gjennom praktiske oppgaver.  Gruppen er da samlet 24 timer i døgnet over seks intensive dager, noe som skaper mye læring innenfor en til tider heftig gruppedynamikk! 

Utenom samlingene skal vi gjennom en lang liste med faglitteratur, egenterapi, praksis,  rapportskriving, veiledning, en avsluttende hovedoppgave (det danskene kaller spesiale), samt  en avsluttende eksamen.  Den enkeltes egnethet blir da selvsagt vurdert underveis. 

En vesentlig egenskap er evnen til selvrefleksjon og selverkjennelse, ikke minst for å kjenne sine begrensninger, og ha nok kunnskap og ydmykhet til å vite når man må henvise videre. 

Utgangspunktet innen denne form for integrativ kunstterapi er arbeidet til psykiater Carl Gustav Jung, hans modell av menneskesinnet, analytiske psykologi, livslange arbeid med myter, symbolikk og kunsttuttrykk, og ikke minst hans ydmyke forståelse av seg selv som evig lærende! 

Om du ikke er så kjent med Jungs arbeid, vit at mange av hans funn er nå grunnleggende kunnskap innen psykologi.  Jung hører til kategorien dybde- og psykodynamisk psykologi. 

Videre hentes kunnskap primært fra retningene humanistisk, kognitiv-  og nevropsykologi. Noen aktuelle underdisipliner er affektiv, utviklings-, og personlighetspsykologi,  samt psykopatologi.  Dette er både forsknings- og empiribasert. 

Fagmiljøet selv er meget klar over bredden i det akademiske feltet. En god psykolog og psykoterapeut vet at de enkelte retninger kun gir modeller av menneskeforståelsen. Et menneske er imidlertid mye mer sammensatt enn det en hvilken som helst modell kan representere.  Da er det viktig, selv om de fleste har en foretrukken tilnærming, å kunne kombinere modeller, intervensjoner og tilnærminger slik at de passer så godt som mulig for å være til nytte for det faktiske mennesket man har foran seg. 

Kunstterapeuter bringer ellers sin egen faglige bakgrunn om det er som psykolog, lege, sykepleier, sosionom, kunstner, musiker, prest, sivilingeniør osv.

>> Les mer om denne utdannelsen i min artikkel her

Vedlegg 5: Akademiske grader og stillinger

Akademiske grader og stillinger innen fagområdet kunstterapi:

1. Bachelor, master og PhD-grader
2. Professorat (Leiden/ NL, UK ..)
3. … liste under utvikling

Vedlegg 6: Fagorganisasjoner

Utvalg kunstterapiorganisasjoner:

Av disse bør spesielt EFAT noteres. EFAT er den europeiske føderasjonen av kunstterapeuter med mål å løfte faget, forskning, utdannelse osv. i Europa. Vibeke Skov, leder av Danmarks Institut for Kunstterapi, var med som pådriver for etablering av denne europeiske organisasjonen.  

• Nystartede Europeiske EFAT: https://www.arttherapyfederation.eu/mission-statement.html
• Kunstterapiforeningen Norge https://www.kunstterapiforeningen.no/
• Norsk Institutt for Kunst- og Uttrykksterapi http://www.nikut.no/
• Danmark: https://www.arttherapyfederation.eu/denmark.html
• Sverige: https://www.arttherapyfederation.eu/sweden.html
• Storbritannia: https://www.arttherapyfederation.eu/united-kingdom.html
• American art therapy association: https://arttherapy.org/
• http://www.atwb.org/what-is-art-therapy/art-therapy-organizations/
• http://www.arttherapyonline.org/organisations

Vedlegg 7: Krav til kunstterapeuter 

Loven om alternativ behandling, alternativ registeret, markedsføringsloven og de enkelte fagorganisasjonene stiller mange krav til kunstterapeuter for å sikre seriøsitet, pasientsikkerhet osv.

Det er viktig at disse spillereglene etterfølges, kontrolleres og sanksjoneres slik at useriøse aktører kan avdekkes og fjernes fra markedet. 

Informasjon kan samles her ….

Vedlegg 8: Forsknings- og litteratursøk

Aktuelle steder å søke etter forskning, fagartikler og faglitteratur:

1. Helsebiblioteket.no Søk på ord: kunstterapi kunstbasert psykoterapi billedterapi art therapy
2. National Library of Medicine: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/
3. Cambridge university press: Home | Cambridge University Press
4. Routledge.com

Anerkjente tidsskrift:

5. TheLancet.com
6. Journal of American art therapy association: Art Therapy: Vol 37, No 3 (tandfonline.com)
7. Tidsskrift for den norske legeforening
8. Tidskrift for den norske psykologforening
9. Psychology today

Vedlegg 9: Forskning 

Utvalg oppsamlet forskning, usortert liste:

1. : A qualitative systematic review of service user and service provider perspectives on the acceptability, relative benefits, and potential harms of art therapy for people with non-psychotic mental health disorders - PubMed (nih.gov)
2. Changes in the Autonomic Nervous System and Moods of Advanced Cancer Patients by Mindfulness Art Therapy Short Version
3. Oster, I., Svensk, A.C., Magnusson, E., Thyme, K.E., Sjodin, M., Astrom, S. and Lindh, J. (2006) Art Therapy Improves Coping Resources: A Randomized, Controlled Study among Women with Breast Cancer. Palliative and Supportive Care, 4, 54-64.
4. http://dx.doi.org/10.1017/S147895150606007X
5. The effect of creative psychological interventions on psychological outcomes for adult cancer patients: a systematic review of randomised controlled trials https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24953449/
6. A qualitative systematic review of service user and service provider perspectives on the acceptability, relative benefits, and potential harms of art therapy for people with non-psychotic mental health disorders https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27257043/
7. The clinical and cost effectiveness of group art therapy for people with non-psychotic mental health disorders: a systematic review and cost-effectiveness analysis https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26149275/
8. The effectiveness of art therapy in the treatment of traumatized adults: a systematic review on art therapy and trauma https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25403446/
9. Art therapy as an adjuvant treatment for depression in elderly women: a randomized controlled trial https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29412335/ Conclusion: Art therapy as an adjunctive treatment for MDD in the elderly can improve depressive and anxiety symptoms.
10. Creative art therapy for mental illness https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30901671/
11. Art therapy is associated with sustained improvement in cognitive function in the elderly with mild neurocognitive disorder: findings from a pilot randomized controlled trial for art therapy and music reminiscence activity versus usual care https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30413216/
12. The Efficacy of Art Therapy in Pediatric Oncology Patients: An Integrative Literature Review The Efficacy of Art Therapy in Pediatric Oncology Patients: An Integrative Literature Review - PubMed (nih.gov)
13. The effectiveness of art therapy for anxiety in adults: A systematic review of randomised and non-randomised controlled trials The effectiveness of art therapy for anxiety in adults: A systematic review of randomised and non-randomised controlled trials - PubMed (nih.gov)
14. The Effectiveness of Art Therapy: Does it Work? https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/07421656.2000.10129706
15. Trauma-Focused Art Therapy in the Treatment of Posttraumatic Stress Disorder: A Pilot Study https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30111254/
16. American art therapy association: https://arttherapy.org/research/

Vedlegg 10: Forskning på effekt av kunstterapi

Forskning på effekt av kunstterapi bør sorteres ut fra annen forskning i den grad det er mulig

1. The effectiveness of art therapy in the treatment of traumatized adults: a systematic review on art therapy and trauma https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25403446/
2. The effectiveness of art therapy for anxiety in adults: A systematic review of randomised and non-randomised controlled trials The effectiveness of art therapy for anxiety in adults: A systematic review of randomised and non-randomised controlled trials - PubMed (nih.gov)
3. The Effectiveness of Art Therapy: Does it Work? https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/07421656.2000.10129706

Vedlegg 10: Artikler

1. https://www.psychologytoday.com/us/blog/arts-and-health/201801/recent-art-therapy-research-measuring-mood-pain-and-brain
2. Defining Art Therapy in the 21st Century | Psychology Today
3. On Neuroscience and Art Therapy – Clinical Meeting – London Art Therapy Centre
4. Recent Art Therapy Research: Measuring Mood, Pain and Brain | Psychology Today
5. Sinn og Samfunn utgitt av Mental Helse, nov. 2020 om Aud Nathalie Fodnes på Innlandet sykehus Sanderud, Hamar, avd for akuttpsykiatri og psykose
6. https://tidsskriftet.no/2007/10/medisin-og-kunst/kunstterapi-ved-psykisk-lidelse 

Vedlegg 11: Faglitteratur

Utvalg av faglitteratur ifm min egen kunstterapiutdannelse:

1. Abt. Introduction to Picture Interpretation: According to C.G. Jung. 2005
2. Anstorp, K.Benum, M.Jakobsen. Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg. Universitetsforlaget. 2006
3. Bonde, L.O. "Musikterapi. Teori. Undervisning. Forskning. Praksis. En håndbog." Aarhus: KLIM 2014
4. K.Helberg Bøhn. Livsbilder i bevegelse. Psykodramatiske og kunstterapeutiske perspektiver i samspill. Saxo Publish. 2018
5. Børstad, J.Sletvold. Karakteranalytiske dialoger. Kropp og relasjon i psykoterapi II. Kolofon forlag. 2012
6. Johan Cullberg. Mennesker i krise og utvikling. Universitetsforlaget, 1994
7. Cramer. Protecting the Self – Defense mechanisms in action. The Guilford Press. 2006 (Vaillant) (https://en.wikipedia.org/wiki/Defence_mechanisms#cite_note-Cramer-20)
8. Davis. Functional Analysis. https://www.functionalanalysis.org/
9. Dougherty, N. & West, J.J.The Matrix and meaning of character. London, Routledge (2007)
10. Fonseca. Contemporary psychodrama. 2004
11. Integrative systematic review of psychodrama psychotherapy research: Trends and methodological implications. US National Library of Medicine. National Institutes of Health. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6380607/
12. Ø.Geirdal, S Varvin. Relasjoner i psykisk helsearbeid. Universitetsforlaget. 2017
13. Gendlin. Focusing. https://en.wikipedia.org/wiki/Eugene_Gendlin
14. Daniel Goleman. Emotional intelligence. Bloomsbury, 1996
15. Susan Hart. Betydningen af samhørighed. Om neuroaffektiv udviklingspsykologi. 2006
16. Hviid. Kroppens fortællinger. 2005
17. Jan Kåre Hummelvoll. Helt, ikke stykkevis og delt. Psykiatrisk sykepleie og psykisk sunnhet. 6.utgave. Gyldendal akademisk. 2005
18. Jacoby. The analytic encounter. Transference and human relationship. Inner City Books. 1984
19. John W.James, Russel Friedmann. En handlingsplan for følelsesmessig helbredelse ved separasjoner, dødsfall og andre tap. Svenska instituttet fõr sorgbearbetning, 2012
20. Jerlang. Udviklingspsykologiske teorier. 4.utgave. Hans Reitzel forlag. 2008
21. Kaufman, G.The Psychology of Shame. Theory and treatment of shame syndrome. Springer Publishing Company. 2009
22. S.Leonard. The wounded woman – healing the father-daughter relationship. Ohio University Press. 1982
23. Levine. Waking the tiger. North Atlantic Books. 1997
24. Kalsched. The inner world of trauma – Archetypal defenses of the personal spirit. Routledge 1996
25. Myskja. Kunsten å dø, Stenersens forlag, 2012, ISBN 9788272015434
26. Hjertet mitt har ikke demens, Cappelen Damm, 2013, ISBN 9788202430955
27. N.Pedersen. Using music in identifying and coping with countertransference in individual work in adult psychiatry. Conference paper. 2004
28. Porges. Polyvagal theory. https://en.wikipedia.org/wiki/Polyvagal_theory
29. Rosen. Transforming Depression: Healing the Soul Through Creativity. 2002
30. Rotschild. Kroppen husker. Om Kropp og psyke i traumebehandling. Forlaget Klim. 2000
31. Rowan, M.Jacobs. The therapist’s use of Self. Open University Press, McGraw Hill. 2002
32. Rubens, R. L. PhD, In, Grotstein, J. S. & Rinsley . Fairbairn's structural theory. Fairbairn and the Origins of Object Relations. New York: Guilford Press, 1994. http://www.columbia.edu/~rr322/FAIRBAIRN.html
33. Sedgwick. The wounded healer. Countertransference from a Jungian perspective. Routledge Mental Health Classic Edition. 2017
34. Siegel. Mind sight. One world Publications,2010
35. Siegel. The developing mind- how relationships and the brain interact to shape who we are. The Guilford Press. 2012
36. Skov, Integrative art therapy and depression. A transformative approach. Kingsley. 2015
37. Skov. Shame and creativity – from affect towards individuation. Routledge. 2018
38. Sletvold, M.Børstad. Den Terapeutiske dansen. Kropp og relasjon i psykoterapi. Kolofon forlag. 2009
39. Liv Strand. Fra kaos mot samling, mestring og helhet. Gyldendal. 1990. 15.opplag 2010
40. Vaillant, G. E., Bond, M., & Vaillant, C. O. An empirically validated hierarchy of defence mechanisms. Archives of General Psychiatry, 73, 786–794. 1986
41. B Van der Kolk. The body keeps the score. Mind brain and body in the transformation of trauma. Penguin books. 2014
42. Solfrid Vatne. Korrigere og anerkjenne. Relasjonens betydning i miljøterapi. Gyldendal akademisk. 2006
43. Karin von Daler. Mini e-bog/kompendium til Kursus i kunstterapi og traumer på Institut for Kunstterapi. 2019
44. R.Weeke. At danse med nervesystemet- om liv og bevægelse i traumetilstande og glæde. Skriveforlaget.2018
45. W.Winnicott. Transitional objects and transitional phenomena. Playing and reality. Basic books. 1971
46. Yalom. Existential psychotherapy. 1980 (til norsk på Arneberg forlag, 2018)
47. D.Yalom. The theory and practice of group psychotherapy. Fifth edition. Basic books. 2005
48. Art Therapy, Trauma, and Neuroscience: Theoretical and Practical Persp (routledge.com)

 Fra nettet:  

1. https://no.wikipedia.org/wiki/Affektbevissthetsmodellen
2. https://en.wikipedia.org/wiki/Triune_brain
3. https://tidsskriftet.no/2014/10/fra-andre-tidsskrifter/psykoterapeutens-folelser-pavirker-behandlingsresultatene

Fra andre institusjoner:

4. KU Leuven: Existential Well-being Counseling: A Person-centered Experiential Approach
5. Bodynamic International ApS. https://www.bodynamic.com/

Vedlegg 12: Måling av effekt – en løsning å vurdere

Skåringsverktøyet CORE: Fritt tilgjengelig test for vurdering av psykoterapi - Helsebiblioteket.no

Skåringsverktøyet CORE – Clinical Outcome in Routine Evaluation – brukes for å vurdere pasientens behov for psykoterapi, hvor godt terapien virker underveis, samt resultatet ved avslutning av terapien. CORE kan måle effekt av psykoterapi.

Kan terapeuter som arbeider i forskjellige miljøer og med forskjellig teoretisk bakgrunn, bruke samme skåringsverktøy for å vurdere arbeidet sitt?

Et slikt verktøy må måle en felles kjerne (core) i terapien.  Clinical Outcomes in Routine Evaluation (CORE) gjør nettopp det. CORE er kort og lett å bruke. Det dekker velvære, problemer, fungering i livet og risiko for pasienten selv og andre. Verktøyet måler forskjell ved begynnelsen og avslutningen av behandlingen. CORE har blitt analysert på bakgrunn av 2000 svar, og verktøyet viser god reliabilitet og validitet. Det har høy sensivitet for endring.

CORE består av tre deler: CORE Vurdering for terapi, CORE-OM (selvutfylling) og CORE Avslutning av terapi. De tre delene gir til sammen en oversikt over problemer og plager pasienten har, en skår for grad av symptomer og plager, og en oppsummering av hva slags behandling som er gitt.

CORE-OM er selvutfylling for pasienten, og hvis den brukes ved innledning og avslutning av terapien angir den grad av endring i symptomer og plager fra start til avslutning. Man får ut en totalskår, og 4 subdimensjoner: Funksjon, problem, velvære og risiko – for skade på seg selv og andre. Kort skåringsmanual er vedlagt.

CORE er gratis å bruke. CORE-OM må ikke endres, men de to andre skjemaene kan endres utfra hva som passer best for den enkelte poliklinikk. Den godkjente norske oversettelsen er gjort av prof. dr. med. Vidje Hansen, Universitetet i Tromsø.

Vedlegg 13: Forskningsmetoder innen psykologi og psykoterapi 

Noen begynnende innspill til valg av forskningsmetoder:

1. forskningsmetoder i psykologien – Store norske leksikon (snl.no)
2. Kunnskapsbasert praksis - Helsebiblioteket.no
3. Empirisk studie
4. Kvalitativ vs kvantitativ metode
5. Hermeneutisk metode