Kunst, kunstterapi og sosial identitet (5/9)

Hvordan kan kunst og kunstterapi hjelpe deg?  Kunstterapi kan hjelpe deg på ulike nivåer og i faser. Her skriver jeg om Kunst, kunstterapi og sosial identitet (5/9 - Utdypet fra intervju i Allers 3/2023 )

Når vi er kreative i en gruppe løfter vi blikket vekk fra oss selv og mot de andre i gruppen. Da bygger vi tilhørighet og tilknytning, ut av ensomhet og utenforskap.

Nettopp dette handlet FNs verdensdag for helse 2022 om. (Jeg var da så heldig, som representant for Kunstterapiforeningen, å få dele et foredrag om dette temaet på Mental Helse Oslos Brodager på Sentralen i Oslo).  Årets tema i 2023 fortsetter med #lagplass ... 

Gjennom kreative samspill kan du også utvikle og prøve ut nye, mer hensiktsmessige handlingsmønstre, og ikke minst bygge opp handlekraft som du så kan bruke ute i verden.

Det starter når gruppen samles, helst i en sirkel. Det kan også være rundt et bord. I et rom, eller ute - innenfor et gitt område. Vi blir holdt av rammene rundt oss.

Selv om du jobber på egenhånd, kan du forhåpentlig merke forskjellen på å være alene og andres tilstedeværelse.  Noen ganger kan dere samarbeide tett, andre ganger kan dere hjelpe hverandre, og atter andre ganger er hver fordypet i sitt eget, sammen.  

Vi trenger nære relasjoner og venner. Mennesket er et sosialt flokkdyr.

Noen ganger består gruppen bare av deg og terapeuten/veilederen. 

Maslow viste for mange år siden at tilhørighet og vennlige relasjoner er grunnleggende psykiske behov når kroppens behov for næring og varme,samt basis sikkerhet og trygghet er dekket. Vi trenger å høre til i en gruppe hvor folk er vennligsinnet overfor hverandre.

Når du så har lagd ditt kunstverk er det tid for påfyll på det neste behovet: vi trenger å bli verdsatt, bli anerkjent, akseptert, respektert. Det bidrar til vår opplevelse av verdighet, selvverd, selvrespekt ... 

Dette kan oppnås ved at vi deler våre verk i gruppen: hver viser frem sitt arbeid, sier kanskje noe om prosessen eller det ferdige resultatet om han/hun ønsker det  Det viktigste de andre i gruppen gjør er å lytte, vise interesse, spørre inn. Nå er imidlertid ikke tidspunktet for de andre å komme med sine egne meninger, synsinger eller tolkninger!

Et neste trinn i utviklingen er som nevnt kreative samspill – her ligger det mye å utforske...  Noen vil helst trekke seg vekk fra verden, andre dominerer, mens de i midten driver balansekunst.  Vi har bygget oss ulike personaer, masker, roller i forhold til andre.  Noe er bevisst, noe ubevisst ...

En enkel øvelse kan være å legge ut et riktig stort ark, hvor deltagerne så legger hvert sitt element, for eksempel en blomst, en gjenstand fra rommet eller en liten tegning.  Så flytter de elementene inntil alle er fornøyde med helhetsbildet. 

Kanskje oppdager den som først plasserer sin blomst i ytterkanten, at vedkommende føler seg bedre når blomsten blir omringet av andre. Eller kanskje oppdager den litt brautende skravlebøtta som først plasserer sitt bilde sentralt på arket, at det kjennes tryggere og avslappende når bildet skyves mer ut til kanten av helhetsbildet.  

Deltagerne kan, i det trygge, kreative rommet, improvisere, teste ut, la seg utfordre, og gradvis strekke sin egen komfortsone så langt de vil.

Alt dette vil senere kunne omsettes til situasjoner, holdninger, handlinger i livet utenfor den kreative gruppen.